Den norske kommersielle aktiviteten i Irak er fortsatt begrenset, men ambassaden er kjent med at interessen for investeringer og etableringer i landet er stor. Landet er i ferd med å gjennomgå en normaliseringsfase etter invasjonen i 2003, og flere land har den siste tiden etablert/bestemt seg for igjen å etablere en diplomatisk tilstedeværelse i Bagdad. Irak er sideakkreditert ambassaden i Amman, men det er nå opprettet et norsk ambassadekontor ved den svenske ambassaden i Amman.
Det norske oljeselskap (DNO) er etablert i de kurdiske selvstyremyndighetene, hvor de etter å ha røket uklar med myndighetene høsten 2009 nå har gjenoppstartet produksjonen.
Under Iraks andre konsesjonsrunde for oljelisenser i desember 2009 vant Statoil en kontrakt i konsortium med det russiske oljeselskapet Lukoil. Kontrakten er for utbygging og produksjon av oljefeltet West Qurna phase 2, og er gyldig i 20 år. Statoils andel i konsortiet før de får en irakisk partner er på 25 %, og oljefeltet har et potensial på 13 milliarder fat olje. Oppstart for boring er planlagt til 2011 og produksjon forventes innen 2010. Statoil planlegger et representasjonskontor i Bagdad og et prosjektkontor i Basra sør i Irak.
Det er store forskjeller mellom forholdene i de kurdiske områdene (KRG) og de arabiske områdene. KRG oppleves generelt som langt mer velfungerende enn de sentralstyrte områdene av landet, både sikkerhetsmessig og ellers.
Rammebetingelser og investeringer i Irak
Irak ble i 2009 rangert som nummer 153 av 183 land på Verdensbankens Doing business-ranking. Med andre ord byr det på store utfordringer å skulle investere eller etablere seg i Irak, og ambassaden anbefaler å benytte seg av samarbeide med pålitelige lokale partnere med stor kjennskap til utenlandske selskapers etablering i Irak, samt å benytte seg av revisorfirmaer med internasjonal tilknytning. Av særlig verdi vil lokale partnere med stort nettverk være.
Iraks økonomi er preget av ureformert og tungt byråkrati, enorme statseide selskaper fra Saddams tid, som fremdeles opereres som sub-units for irakiske ministerier og direkte underlagt de aktuelle ministrene. Iraks lovverk er også svært uklart, og til dels selvmotsigende som en følge av at lover fra Saddam-tiden fremdeles benyttes i påvente av nye lover. Arbeidet med å lage og implementere nye lover er svært tungrodd og det tar som regel lang tid å komme til enighet. De ulike fraksjonene i landet later til å være svært skeptiske til hverandre og tilsynelatende i liten grad er innstilt på kompromisser. Videre er problemer som manglende sosialt sikkerhetsnett og korrupsjon viktige hindre for økonomisk utvikling og forbedret investeringsklima i Irak.
I følge en artikkel publisert av Brookings er "the standard of living in Iraq today […] half what it was during the Sadam era", og arbeidsløsheten ligger offisielt på rundt 20 prosent. Landets økonomi er totalt dominert av oljesektoren som står for 95 % av landets inntekter. De andre sektorer av landets økonomi er ruinert som følge av tre kriger fra 1980 og langvarig internasjonal isolasjon etter den første Gulfkrigen frem til Saddam Husseins regimes fall i 2003. Landet betaler fremdeles enorme krigserstatninger til Kuwait, og har den siste tiden prøvd å få endret denne situasjonen. Det er også store problemer med at den utdannede eliten har flyktet landet.
Infrastruktur
Frem til 1990 hadde Irak et relativt velutbygd infrastruktursystem, til tross for krigen mot Iran. Som følge av Gulfkrigen, den langvarige isolasjonen og den amerikanskledete invasjonen i 2003 og påfølgende krigshandlinger er landets infrastruktur nå svært redusert, på alle plan, både transportmessig og i forhold til vann- og elektrisitetsforsyning.
Ett av mange problemer i forhold til gjenoppbyggingen av infrastrukturen i landet er at nærmere 1500 rekonstruksjonsarbeidere er blitt drept av terrorister etter invasjonen. Infrastruktur har også vært et prioritert mål for opprørere, og senest i oktober 2009 ble to viktige broer sprengt i luften i Vest-Irak.
Korrupsjon
Irak har signert og ratifisert FN-konvensjonen mot korrupsjon. Det er like fullt enorme problemer med korrupsjon i Irak, og landet kom på delt 178. plass av 180 land på Transparancy Internationals Corruption Perception Index for 2008.
Arbeidslivsforhold
Det er per i dag svært begrensede støtteordninger for arbeidsløse irakere, og det er derfor risikabelt å sparke arbeidere som fremdeles har subsidierte jobber i ulønnsomme statseide selskaper. Dette bidrar til at Iraks myndigheter i liten grad ønsker utenlandske investorer inn i disse selskapene, da horder med arbeidsløse vil innebære politisk selvmord (Brookings 2009).
Menneskerettigheter
Menneskerettighetssituasjonen i Irak er svært urovekkende. Det er enorm splittelse mellom ulike sekteriske og etniske grupper i landet, og denne splittelsen fryktes å eskalere. Det er videre tiltagende bruk av dødsstraff i landet, hvilket er blitt kritisert fra flere hold – særlig pga svakt rettsystem og vid bruk av tortur i avhørssituasjoner. For mer informasjon henvises til Human Rights Watchs landrapport.
De irakiske myndighetene har jobbet frem forslag til nye lover i 2009, hvor forslaget til ny NGO-lov har startet en viktig debatt. Lovforslaget setter klare begrensninger på både internasjonale og lokale frivillige organisasjoner og innskrenker til en viss grad retten til å holde folkemøter og danne lokale nabolagsaksjoner. Forslaget gir staten fullmakter til å føre kontroll med organisasjoners aktiviteter, finanser og kan nekte registrering i offentlige registre. Loven åpner også for at myndighetene kan oppløse organisasjoner eller nekte den å operere i perioder uten rettsavgjørelse. Lokale frivillige organisasjoner skal heller ikke kunne motta mer enn 25 % av sine totale midler fra utenlandske givere. Myndighetene selv argumenterer at loven må være så streng for at staten skal kunne være i stand til å bekjempe korrupsjon og terrorisme, både finansiering av den og forhindre kontakt mellom medlemmer i terrororganisasjoner.
Sikkerhet
Til tross for synkende voldsstatistikk er Irak fremdeles et svært ustabilt land sikkerhetsmessig.
I dagens situasjon er de uttalte målene for angrep irakiske politikere og byråkrater, amerikanere generelt, koalisjonsstyrkene, irakiske sikkerhetsstyrker og irakisk politi. Sivile rammes fremdeles, og spesielt i Bagdad, Mosul og Kirkuk rettes angrep mot markeder, moskeer og populære kafeer. Det spekuleres i om disse er iverksatt av grupper som ønsker en ny oppblomstring av den sekteriske volden som rammet Iraks befolkning i 2006 og 2007. Disse aksjonene har fått liten motreaksjon, og befolkningen i Bagdad ser ut til å være krigstrøtte. Et viktig våpen mot slike aksjoner fra befolkningens side er å ikke vise frykt, og fortsette livet som før. Angrep mot høyprofilerte mål foregår fremdeles over hele landet, og spesielt i Bagdad.
Banksystemet
Iraks banksystem er dominert av syv statseide banker, og er ikke av internasjonal standard. Det er liten grad av åpenhet rundt bankenes virksomhet, og bankene samarbeider dårlig. Det er for eksempel ikke mulig å betale fra konto i én bank til konto i en annen. I følge USAid er den viktigste av mange mangler ved det irakiske banksystemet bankenes manglende evne til å opptre som finansmellomledd. For mer informasjon henvises til USAids utfyllende rapport.