Irak har hatt en betydelig økonomisk vekst de siste årene. Oljeindustrien står for 2/3 av landets BNP og 98% av eksporten, hvilket gjør økonomien ekstremt sårbar for svingende oljepriser. Iraks totale oljeproduksjon har steget med over 1 mf/d de siste seks årene og ligger på første gang siden 1970-tallet stabilt på mer enn 3 mf/d. Oljeproduksjonen forventes å øke i årene fremover, men det stilles spørsmålstegn om Irak virkelig er tjent med en så stor produksjonsøkning over kort tid. Eksportkapasiteten i Iraks infrastruktur er begrenset, og det er skepsis til om landet vil klare å håndtere så store inntekter på en fornuftig måte. Erfaringene så langt er at de økte inntektene i liten grad kommer befolkningen til gode.
Potensialet i den irakiske økonomien er stort, men trenger reformer. Den offentlige sektoren spiser opp 70% av statsbudsjettet, hvor brorparten går til lønninger, pensjoner og subsidier. Statens lite målrettede økonomiske politikk får utslag for befolkningen som har dårlig tilgang til basistjenester som helse, utdanning, vann og sanitær og elektrisitet. Irak ligger nest sist på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Verdenbankens ”ease to do business” indeks rangerer Irak som nummer 166 av 183 land i 2011. Reformprosessen har likevel båret noen frukter; FNs antikorrupsjonskonvensjon er undertegnet og i 2008 sluttet Irak seg også til EITI (Extractive Industries’ Transparency Initiative). Irakiske myndigheter også har iverksatt utviklingsprosjekter innen privat næringsliv, og jordbruket som har ligget brakk lenge har utviklingsmuligheter. Banksektoren skal styrkes og gjenoppbygges. Mangel på arbeidskraft er i utgangspunktet ikke et problem da arbeidsledigheten er anslått til 18 %, men motvilje mot å ta dårlig betalte i lavt ansette yrker gjør at det importeres arbeidskraft fra lavkostland, på samme måte som i andre oljerike Gulfstater.