Jordan ble opprettet som et britisk mandatområde etter 1.verdenskrig, og fikk sin uavhengighet i 1946.
Politisk system: Konstitusjonelt monarki
Statsoverhode: Kong Abdullah II (1999)
Regjeringssjef: Statsminister Marouf Bakhit, tiltredelse: 09/02/2011
Utenriksminister: Nasser Judeh, tiltredelse: 23/02/2009
Største politiske partier:
Politiske partier er tillatt i Jordan, men er til tross for det av liten politisk betydning. Dete skyldes i hovedsak landets valgsystem hvor man stemmer på enkeltpersoner, og ikke partier. Aktive partier inkluderer the Jordanian National Alliance; the Popular Unity Party; the Future Party; the Unionist Arab Democratic Party; the Islamic Action Front; the Democratic Party of the Left; the National Constitutional Party; og baathist- og kommunistpartier.
Kongen er den sentrale politiske aktør i det hashemittiske kongedømmet. Alle saker av betydning avgjøres av ham. Kongen hevder direkte nedstamning fra profeten Mohammad, noe som bidrar til hans legitimitet som landets hersker. Kongen mottar lojal støtte fra de væpnede styrker og det tradisjonelle stammesamfunnet. Sammen med et meget effektivt sikkerhets- og overvåkningsapparat bidrar dette til at kongens stilling er sterk.
Jordan er en stor politisk pådriver i Midtøsten. Landet inngikk en fredsavtale med Israel i 1994, og er i dag sammen med Egypt det eneste arabiske landet som har anerkjent Israel. På denne bakgrunn har landet kontakt med Israel, og tett kontakt med palestinerne og araberstatene. Kong Abdullah er dessuten meget aktiv og reiser hyppig for samtaler med sine motparter. Det er en dyp frustrasjon i Jordan over utviklingen på Gaza og Vestbredden, og over Israels manglende vilje til forhandlinger.
Det jordanske samfunnet er relativt stabilt, men en rekke spenningsforhold har lenge eksisterer under overflaten. Over 60% av landets innbyggere er palestinere, og de fleste er formelt definert som flyktninger. De tradisjonelle beduinstammene har uforholdsmessig stor politisk innflytelse og ønsker å oppretteholde status quo. Paralellt ønsker den urbanske palestinske befolkning en økonomisk og til dels politisk moderniseringsprosess. I arabisk målestokk har landets borgere og institusjoner stor grad av frihet og demokratiske rettigheter, men det er likevel et godt stykke igjen til vestlig standard. Demonstrasjonsbølgen våren 2011 spredte seg også til Jordan og brakte mange av disse konfliktlinjene til overflaten. I respons til protestene gikk den eksisterende regjeringen av i februar og en rekke reformutredninger ble igangsatt. Disse utredningene pågår fortsatt, men så langt har de store endringene uteblitt. Demonstrasjonene i Jordan har vært beskjedne sammenliknet med naboland, og de har i all hovedsak gått fredelig for seg.
Landet har et svakt naturressursgrunnlag og har alltid vært avhengig av bistand utenfra. Jordan er en av de største mottakerne av amerikansk bistand, og mottar også betydelig EU-bistand. Landet belønnes for Kong Abdullah IIs vestligorienterte holdning og for å føre en forholdsvis åpen og liberal økonomisk politikk. Jordan har en viktig beliggenhet i et av verdens mest spenningsfylte områder og spiller en viktig rolle i forsøk på å finne løsning på konflikten mellom palestinere og israelere. Etter krigen i Irak i mars 2003 har antallet irakere i Jordan økt betydelig. Man anslår at det nå bor noen hundre tusen irakere i Jordan. Disse anerkjennes ikke som flyktninger av jordanske myndigheter, men betegnes derimot som ”gjester.”